Vi fikk tørrfisk av Ansgar Pedersen og Arne Johansen, og stor sjokoladekake av Rino Jassal til niste. Vi spiste faktisk kakefrokost helt til vi gikk i land på Smøla tre dager senere! Det var veldig hyggelig at så mange valgte å følge oss avgårde i båtene sine, og min far talte 15 fartøyer på det meste, i alle størrelser. De siste i konvoien snudde ikke før vi hadde passert Skomvær. Vinden var veldig god, og vi kunne gå for seil helt fra kai. Det var en rar følelse å passere Skomvær fyr og se de siste båtene snu tilbake til Røst. Både vemodig og spennende på en gang. Nå var det bare oss og havet!
Vi seilte motige avgårde, og la oss langt ut fra land for å kunne seile en mest mulig direkte kurs til Smøla. Utpå natten seilte vi inn i en nordavindskuling som varte nesten helt til vi var fremme på Smøla, og som gjorde at vi gjennomførte den distansen på bare litt over 60 timer. Det ble en spennende og heftig seilas med mye sjø og bevegelse. En seilbåt beveger seg som kjent ganske mye, og vi var stadig nede i 45 graders krengning. Det innebærer at alt ombord må være surret godt fast, også mannskapet!
SISTE LANDKJENNING: Været var optimalt på avreisedagen, og siste landkjenning for oss ble Skomvær fyr. Dersom alt går etter planen er det over tre år til neste gang S/Y Underveis seiler inn i disse farvannene igjen.
Søndag 20. august ble akkurat så vakker og seilgunstig som vi hadde håpet på i alle de årene vi har drømt, fantasert og planlagt det store prosjektet vårt: Blå himmel, nordlig bris, lav kveldssol og stille sjø laget en flott ramme rundt avreisen vår.
For oss startet egentlig denne søndagen om natten, for vi hadde mye igjen å gjøre med montering og pakking i båten, så vi var ikke i seng før klokka 0400 om morgenen. Klokka 11 var det gudstjeneste, og vi skulle lese dagens tekst. Rino og Kulwant på Fiskarheimen hadde avbrutt ferien sin for å komme ens ærend hjem og si farvel, samt stelle i stand avskjedsmiddag for rundt 30 slektninger og venner av oss. Maten var nydelig, og desserten enda bedre! Det trengs kraftkost når man skal så langt som vi skal. Klokka 18 var det tid for å si farvel, og rundt 60 mennesker møtte opp på Jentoft-kaia til fots eller med egne båter. Noen hadde til og med med seg norske flagg!
KAKEFROKOST: Rino Jassal gav oss ei svær sjokoladekake til turen, så vi spiste kakefrokost i tre døgn, hele veien fra Røst til Smøla!
BERGEN: 20. august la vi endelig avgårde på seilturen vår, en tur vi har drømt om i seks år, og som vi regner med skal ta oss jorda rundt. En planlagt ferd på mer enn 50.000 nautiske mil over seks hav og syv kontinenter er nå en realitet.
S/Y Underveis endelig underveis!
På Smøla ble vi i to dager. Vi seilte så videre til Nordfjordeid og Bergen, der vi i skrivende stund forbereder oss på å sette over Nordsjøen. Vi har blitt litt forsinket på grunn av byråkrati og en del justeringer og montering av utstyr underveis. Men vi er ved friskt mot og har vakt veldig mye oppsikt overalt der vi har kommet. Nysgjerrrige folk fotograferer, spør og graver, og aviser, radio og TV er stadig på besøk for å snakke med de to gutta i seilbåten med tørrfisklast på dekk.
AVSKJEDSKONVOI: Hele 15 båter i alle størrelser kjørte konvoi etter oss, og det ble en veldig hyggelig avskjed for oss.
