PUERTO AYORA: Galàpagos. Navnet har et sus av eventyr og naturhistoriske oppdagelsesbragder over seg. Og øygruppen er unik, slik også dyrelivet er det. Men på Galàpagos har overbefolkning, masseturisme og introduksjon av fremmede dyrearter gjort at øyene nå står overfor sin kanskje største krise på flere millioner år.
Galàpagos – det fortapte paradis


Sponsorer:
Samarbeidspartnere
Bidragsytere

R E P O R T A S J E R
ENGLISH
MÅNELANDSKAP: Galàpagos består av mer eller mindre størknede vulkaner. Å bevege seg i landskapet der, er som å gå på månen. Her er utsikten fra vulkanen Chico på Isabela, den største av øyene i gruppen.
Vi seilte fra Balboa i visshet om at vi ikke kom til å få så mye som et vindpust på turen til Galàpagos. Vi valgte dermed å gå for motor hele veien. Andre som har forsøkt å seile, har brukt fra 22 til 40 døgn på turen, og det hadde vi verken tid eller lyst til, siden vi skulle møte Runes foreldre på Påskeøya til, akkurat, påske. Og vi hadde fortsatt nesten 200 liter med diesel ombord som vi hadde tatt ombord så langt tilbake som i Las Palmas, for over ett år siden. Denne var iferd med å bli ødelagt av kondens og dieseldyr, så valget var lett. Vi brukte nokså nøyaktig syv døgn til Galàpagos, og var meget fornøyde da vi kom frem og kunne kaste anker i Bahia del Academia på øya St. Cruz.

Så begynte byråkratiet for å klarere inn. Nesten 2.500 kroner fattigere, og med beskjed om at vi omtrent ikke kunne røre oss uten en guide til 100-200 dollar dagen, var vi endelig klare til å utforske øyene noen dager. Da hadde vi fått så mange rare beskjeder hos port captain og ”agenten” som han beordret oss til å bruke for innklareringsprosedyrene, at vi nesten hadde gitt opp. Det viser seg nemlig at Ecuador har et meldings- registrerings- og overvåkningssystem for seilbåter som skal til landet, som er så avansert at ingen seilere vet om det, og marinen aner ikke hvordan man bruker det. De bruker dermed sivile agenter som tjener saftige dollar på å gjøre den jobben som det militære skulle ha gjort. Fantastisk.

FAKTA OM GALÀPAGOS:

# Galápagosøyene ligger nærmere 1000 kilometer rett vest for i Ecuador i Sør-Amerika, som de tilhører. Arkipelet består av 13 øyer og 34 små holmer og skjær. Øyene er vulkanske, noen av vulkanene er fortsatt aktive. Høyeste punkt er vulkanen Wolf på 1707 meter. Vegetasjonen er ganske sparsom.

# Galápagosøyene ligger rett under ekvator, og klimaet er tropisk. Den varmeste tiden på året er fra januar til april. Det er turismen som skaffer intekter til Galápagosøyene. 60.000 mennesker besøker øyene årlig.

# Det bor rundt 18.000 fastboende på øyene, de fleste fra Ecuador. Det bodde i mange år også nordmenn på øyene, men de siste immigrantene er nå døde eller har flyttet.

# Den som kanskje gjorde øyene mest kjent var Charles Darwin som besøkte øyene med skipet "Beagle" i 1835 og siden lanserte sin utviklingslære, mye basert på sine studier om øyenes dyreliv. Øyene er i dag nasjonalpark og står på UNESCOs verdensarvliste.

# Valutaen som brukes er US dollar. VISA aksepteres av de fleste restauranter, butikker og bedrifter, og det finnes flere minibanker på de største øyene. .

(Kilder: sydhav.no, Wikipedia)

LITEN RAKKER: Øyene kryr av firfisler og smådyr, som varierer i størrelse fra bare noen centimeter til vel en meter. Denne vesle karen var voldsomt rask, men tydeligvis vant til å bli fotografert. Han poserte i alle slags stillinger til ære for fotografen, før han pilte videre.
UTENFRA: Barndomshjemmet sett utenfra. Både innvendig og utvendig er det tydelig at det er nordmenn som har stått for planlegging og bygging, med litt lokal koloritt.
Hanga Roa, Påskeøya, 07.04.2008
DIMENSJONER: Dimensjonene på vulkanen Negro 1300 meter over havet, er enormen. 10 kilometer kraterdiameter, og fire dagers hesteritt rundt kanten. Siste utbrudd var så sent som for et par år siden. Vi på Underveis fikk brynt oss på turen opp, som knapt har brukt benmusklene det siste halvannet året!
SLUM: Utenfor turistgatene, noen hundre meter lenger opp, er det slutt på brolegging og glatte fasader. Overbefolkning er et stort problem på øyene, og mange av de som kommer har ikke arbeide. De lever i fattigdom i påvente av at det skal dryppe på dem fra turistindustrien.
BONDEROMANTIKK: "Mat og drikke skal den ha som over fjeld har faret".
RARE DYR: Dyrelivet på Galàpagos er unikt. Disse to må derimot være brakt inn utenfra, og vil nok bli avlivet av øyas egne jegere etterhvert, slik som geiter og hunder har blitt det. Trist, men sånn er det. Dersom ikke noen vil adoptere dem, kanskje? Send oss en mail, så skal vi koordinere!
LITE STYKKE NORGE: Thorvaldo Kastdalen er annengenerasjons innvandrer fra Norge, og snakker flytende norsk. Han er veldig stolt av sin norske arv, og har gjort barndomshjemmet sitt om til museum. Til høyre hans niese. Thorvaldo driver i dag farm, plantasje og hotell på St. Cruz, en av øyene.
Galàpagos består av en rekke vulkanske øyer, og har en unik fauna og flora. Dyrene på Galàpagos har levd segregert fra resten av verden, og fra menneskene i millioner av år. Derfor er de tamme, og har evolusjonert i andre retninger enn sine slektninger andre steder. Vi snorklet, gikk på fjelltur på vulkanen Negro som er et av de høyeste punktene på øyene, og vandret ellers rundt der det var lov. Det forrevne lavalandskapet er imponerende grønt mange steder, og både trær og planter trives i den svovelrike jorda.

Under den norske koloniseringsbølgen på 1920- og 30-tallet reiste mange norske familier til Galàpagos for å finne lykken. Det er ikke så mange etterkommere etter dem igjen på øyene i dag. En av dem er Thorvaldo Kastdalen. Han snakker flytende norsk, og har gjort sin farfars husmannsplass ”Vista del Mar” om til museum. Det minner om norsk folkemuseum, og han var så snill å gi oss full omvisning. En norsk ”tilhengerovn”, et børtre, manuell melkeseparator og andre ting gjorde at vi følte oss nesten hjemme i Norge igjen for et par timer. Han har selv vært i Norge på besøk, men er den eneste av norsk-galàpagosianerne på St. Cruz som snakker norsk og føler en sterk norsk tilhørighet.

Dessverre har både sex-turisme, prostitusjon, overbefolkning og masseturisme gjort at UNESCO og andre organisasjoner har slått alarm om at denne idyllen 1000 kilometer fra land kan komme til å forsvinne i løpet av de nærmeste tiårene. Arbeidsledige ecuadorianere kommer i hopetall til øyene, og befolkningen teller nå nesten 20 000 mennesker. Dette på øyer som i utgangspunktet ikke var permanent befolket i det hele tatt. Mange har ikke arbeide og bor i slumliknende områder i håp om å få del i den lukrative turismen. Også naturlige fenomener som El Nino har gjort at enkelte fiskeslag har begynt å migrere vekk fra Galàpagos. For å bøte på situasjonen har Ecuador innført et miljøgebyr på 100 dollar for alle som besøker øyene. Problemet er at bare 25 prosent av disse går til miljøsaken, resten søles bort av et inkompetent byråkrati.

Mens Underveis lå for anker på St.Cruz, seilte både ARC around the world og Blue Water Rally forbi, og lagunen var full av seilbåter i alle størrelser og fra hele verden. Vi koste oss på øyene de dagene vi var der, i visshet om at som seiler er man relativt miljøvennlig i sin tilnærming til nye steder sammenlignet med å reise med fly. Men slik ting har utviklet seg på Galàpagos de siste tiårene, er ironisk nok det beste man kan gjøre for å være med og bevare denne naturhistoriske perlen, rett og slett å la være å dra hit.

SOM HJEMME: Storhavet står inn over øygruppen, og for oss som kommer fra Røst, minner både vind og hav om hjemme.
NY ART: Snorkeldyret ble oppdaget mens vi var der, og vakte stor oppsikt. Grunt, krystallklart vann med tamme dyr gjorde snorklingen til en opplevelse.
FISKERIHAVN: Mange av de som kommer til Galàpagos fra Ecuador livnærer seg som fiskere. Dette skaper en konflikt mellom disse og rovdyrene i havet. Nylig ble 53 sjøløver funnet ihjelslått på en av øyene i arkipelet.
Gjestebok
Reiserute
Prosjektet
Bilder
Kontakt oss
Linker
Båten
Media om oss
Sponsorer
Om oss