Vi ankom om ettermiddagen, etter 1200 mils seilas fra Papeete, og forventet oss US Coast Guard, FBI og alle slags velkomstkomiteer. Alle iført M-16 karabiner og sorte solbriller. Så feil kan man ta. Amerikansk Samoa er et amerikansk territorium, ikke amerikansk territorium. Vi fikk ikke en gang svar på våre anrop til havnemyndighetene, selv etter mange timers forsøk.. Idet vi entret havnen, fikk vi endelig kontakt, og en mann skulle komme ned og hjelpe oss med å klarere inn. Dette var klokken 1730 om kvelden, og han måtte avkreve oss overtid. Syv dollar og femti øre! I mellomtiden hadde flere av de 12-15 seilbåtene som ligger til ankers i havnen hørt våre anrop, og kom ut i gummibåter for å ønske oss velkommen og hjelpe oss. Et amerikansk ektepar kom sågar ut med seks kalde pils til oss. Maken til velkomstkomite! Vi har ikke opplevd maken. Og slik fortsatte det så lenge vi var på Amerikansk Samoa. VI skulle være i tre dager, men endte opp med å bli i tre uker.
PAGO PAGO: Amerikansk Samoa er en uoppdaget perle, intet mindre. Muligens avskrekker navnet seilere fra å dra dit. Det er synd. For det er kun i navnet at Amerikansk Samoa er Amerikansk.
Hjemmehavn
KÅT KJEMPEKNØL: Det er parringssesong for knølhvalen i Stillehavet. Disse gigantene kaster seg opp i luften og lander med et brak for å tiltrekke seg hunnenes oppmerksomhet. Et fantastisk og majestetisk syn. Denne knølhvalhannen på mange tusen bråkåte kilo fotograferte vi like sør for Pago Pago. Vi så ikke om han fikk napp...
(Ikke så) Amerikansk Samoa
Pago Pago, Amerikansk Samoa, 19.10.2008
VAKKERT: Havna i Pago Pago er en rolig plett, med unntak av fiskerihavnen på andre siden. Vi koste oss med dramatisk natur og flott vær. Havna er opprinnelig en utbrent vulkan der den ene siden har rast ut og latt havet renne inn.
Det første man merker seg med Amerikansk Samoa etter å ha vært i flere måneder på Tahiti, er prisene. De er enda billigere enn i USA! Vi provianterte, fylte diesel og handlet klær i vilden sky. Gjestfrie og genuint interesserte mennesker preget dagene våre, og her snakker de fleste ikke en gang spesielt godt engelsk. Det går i polynesisk. De beryktede tunfiskfabrikkene i havna plaget ikke oss. For noen år siden ble det forbudt å dumpe fiskeavfall rett i sjøen, og verken lukt eller syn plaget oss nevneverdig. Tvert i mot, både Chaguaramas, Cristobal og St. Cruz på Galapagos var mer forsøplet enn Pago Pago. Havna ligger forresten inni en utbrent vulkan, og er svært godt skjermet. Orkansikker, sier noen. Det bor bare 65.000 mennesker på øyene, og alle kjenner alle. Turisme er nærmest ikkeeksisterende, og allikevel finnes de fleste fasiliteter lett tilgjengelig. Trådløst internett finnes overalt, og vi koste oss med å ligge på hotell, vi klippet oss, Rune gikk til tannlege og lege for noen titalls dollar for en rutinesjekk og vi hadde det helt topp. At ikke flere seilere drar hit, men istedet seiler til overfylte Niue eller Cook, er for oss en gåte. Og fra Pago Pago til Apia på Samoa, er det bare en dags seilas. Det var også på Amerikansk Samoa at vi skulle få oppleve vårt mest eksotiske eventyr sålangt.
GRØNT: Kontrasten fra industri til natur er stor i Pago Pago. Helt til venstre den norske tankbåten "Endeavour".
ANKERFESTET: Det er dårlige ankringsforhold inne i havna, noe vi oppdaget da vi dro opp det ene ankerret vårt. Helt innsurret i gamle tau, liner og kjettingdeler fra tidligere kunder.
RØYKSUGNE: To røyksugne men glade gutter møter oss med lettbåten i det vi slipper seilene i dekk. To døgn tok turen fra Pago Pago til Swains Island med forsyninger.